NYHETER OG INNLEGG

 

 

 

Tekst og foto: Roar Fevang

 


Det var et stygt syn Monica fikk se da hun gikk ut for sjekke hestene til morgenen i dag. Hun fikk først se at noe av gjerdet var nede og gikk for å ordne dette. Da fikk hun se at Bolla hadde et stygt kutt på det venstre bakbenet. Hun løp inn og hentet oss andre og fikk ringt til Andrea og veterinærvakten i Tønsberg. Sist vi hadde veterinær fra smådyrklinikken endte det med at Turbo døde, etter slett jobb fra veterinærens side. Derfor var det ikke fritt for at vi var litt engstelige for at det nok en gang skulle komme en "marsvindyrlege" denne gangen også.

Det gikk omkring 45 minutter før veterinæren kom, og heldigvis en som hadde greie på hester. Morten Tanum heter han og gjorde en god undersøkelse, ringte Bjerke dyrehospital og ga oss gode råd og verdifull informasjon om tilstanden til Bolla. Etter at Andrea og moren hennes Hanne hadde konsultert veterinær Tanum reiste vi innover til Bjerke dyrehospital. Monica, Hanne, Andrea, Trine Lise og Roar, med Monica som sjåfør og Roar som fotograf...

Når vi ankom Dyrehospitalet var det allerede klar to mann til å ta seg av Bolla, en veterinær og en assistent. De startet umiddelbart med å undersøke Bolla, og sånn det først så ut var veterinæren litt usikker på tilstanden før han hadde lagt Bolla i narkose og undersøkt nøyere. Før det ville han ikke si så veldig mye om hva han trodde utfallet ville bli. Det han var mest redd for var at blodomløpet var så skadet at koden ikke ville få nok forsyning. Og i tillegg om senen bak var skadet. Foran visste vi jo at den var revet over, og at den største venen foran også var ødelagt.

Etter en halvtimes undersøkelse var det til for å sende Bolla i drømmeland. Vi fikk være med på dette, og videre at Bolla ble heist opp i kran og flyttet til operasjonsbordet. Deretter fikk de være i fred for oss et par timer. Siden vi ikke hadde rukket å spise noe denne dagen og klokken var tre, så reiste vi for å spise litt (hurra for Mc. Donald's).

Da operasjonen var ferdig fikk vi komme inn igjen. Men det tok bortimot en time før Bolla våknet til livet igjen. Og da var han veldig groggy. Etter at han med litt hjelp kom seg opp på bena gikk det ytterligere en stund før han klarte å stå sånn noenlunde greit ved egenhånd. Veterinæren og assistenten fjernet da en del av bandasjen som var lagt på som støtte i oppvåkningsfasen og spjelket benet med noe gjipslignende stoff. Så ble det lagt på ny bandasje igjen før turen gikk ut på gangen så han fikk våkne enda mer opp. Det gikk vel ytterligere en halvtime før han ble flyttet til en boks, sm skal være Bollas bolig i de neste fjorten dagene. Så lenge er det nødvendig å være på dyrehospitalet.

Så nå er det bare og vente og håpe at det ikke skjer komplikasjoner. Vi ble fortalt at det ser veldig lovende ut på nåværende tidspunkt, men om Bolla blir 100% frisk avhenger av at blodomløpet fungerer som det skal, at det ikke går infeksjon i såret og at fremsenen fester seg til benet på både oversiden og undersiden av skadestedet.

Regner ikke med at veterinæren og assistenten leser dette, men vi kan ikke få fullrost de to for hvordan de taklet situasjonen med fem, mer eller mindre frustrerte og engstelige personer som spurte og grov om alt mulig. De var virkelig vennlige og rolige i alt de foretok seg og gav gode råd og holdt oss underrettet om situasjonen på en utmerket måte hele veien. Lars heter veterinæren, mens assistenten vet vi ikke navnet på. De fortjener uansettall den ros man kan gi. Også Morten Tanum fra Tønsberg fortjener ros for den jobben han gjorde hjemme med Bolla - Tusen takk til alle tre!!!

En annen sak jeg syntes er verdt å nevne og viser val at vi som foreldre har lykkes med noe. Det gjør i alle fall både Monica og meg selv veldig stolte når Linda Jeanette overrasker Andrea med at hun kan bruke Lightening under Ponnilandsleieren på Jarlsberg i år. Andrea hadde gledet seg til å ha med Bolla på leieren, men det blir jo selvfølgelig ikke noe av nå. Det er siste året Linda Jeanette kan kjøre A-ponni, og har sett frem til å ha med Lightening på leieren, men hun har jo Ulvestad Makk også, og siden Andrea nå var uten ponni får hun altså bruke Lightening i år. Slikt får foreldres hjerter til å banke litt ekstra - Takk Linda Jeanette for at du har et hjerte av gull!!!

Vi håper at alt nå går bra med Bolla og at han kommer seg fort, så får Andrea se frem til mange gleder sammen med Bolla både hjemme og forhåpentligvis også på travbanen.

Roar tok  noen bilder (som vanlig) av Bolla og dagens hendelse. Noen av de første bildene er ikke noe pent syn og det advares mot nettopp dem! Bildene er lagt ut i den rekkefølge hendelsene foregikk...


Russin Bullen (Bolla) hardt skadet av gjerdetråd i luftegården

Vi advarer mot enkelte sterke bilder under for deg som har litt "vrimlemage"!

18.06.2006 av Roar Fevang