Et flott bilde som en avslutning!

Turbo og Trine Lise skal ut å kjøre, mens Linda skal ri Ulvestad Makk 

Storesøster  Linda med stallkompis Lightening først. Tom Erland følger etter med Turbo

Her får Turbo gratulasjoner av Tom Erland etter seieren.

Ikke'no mat nei...

På landsleiren på Bjerke var det mye som måtte læres for en fersk kusk, og Turbo var den flotteste læremester.

Jarlsberg Travbane arrangerer løp for sine sponsorer, og Turbo var med

Ulvestad Makk, Munterlina og Turbo venter på å bli selet opp

SISTE BILDENE AV TURBO - OG BEGRAVELSEN

BILDER AV NOEN AV TURBO'S OPPLEVELSER
 

Vi er også veldig glad for at Vestfold Travforbunds Ponniavdeling VTP ønsker å ære Turbo med et minneløp. Løpet vil bli avviklet lørdag 21. Januar 2006. Tom Erland kusket Turbo til sin rekord på tiden 3.06,1, noe som også vil bli strek i minneløpet. Vi håper mange vil starte i løpet for å ære Jikas Turbo Star.

Ellers på denne siden kan du lese om Turbo's historie fra han kom til oss. Etter historien finner du 23 bilder fra noen av Turbo's opplevelser, samt 10 bilder fra den tragiske helgen da turbo døde. Helt nederst finner du et flott og dypt dikt som vi fikk på e-post forleden.

HISTORIEN OM JIKAS TURBO STAR HOS FEVANG'S:

Jikas Turbo Star kom til Bjurebakken den 28. Februar 2004. Vi hentet han i Lilla Edet i Sverige, og han var som en engel på hengeren hele veien hjem. Før vi kjøpte Turbo hadde vi sett bilder av ham, og syntes han var veldig fin. Men Når vi første gang møtte ham så vi han som den flott og staselig hingsten han egentlig var. Han hadde en figur som en skikkelig kaldblodstraver, bare i mindre format.

Når han kom til gården første gang, ville han som den hingsten han var, kjekke seg for de andre. Han vrinsket og var skikkelig tøff, han ville jo være sjef. Og de andre fikk ganske snart føle på kroppen hvor sjef Turbo kunne være. Han hadde mest lyst til å jule opp hele gjengen, så de andre hestene hadde faktisk ganske stor respekt for Turbo fra første stund. Den eneste som etter hvert satt Turbo på plass var Ulvestad Makk. Han gapte det høyeste han kunne og tok et grepa tak rundt nakken til Turbo, plantet Turbo på bakken og holdt han nede en god stund. Etter det hadde han respekt for Makk.

Siden det var Tom Erland som skulle ha Turbo som sin første læringsponni fant vi raskt ut at Turbo måtte bli vallak. Så bare noen dager etter han ble norsk, reiste vi inn til dyrlegen i Tønsberg og fikk gjort jobben. Det tok en del måneder før Turbo roet seg, men ette hvert ble han den snilleste og klokeste hesten vi kunne ønsket oss.

Alle fikk vi et godt og fortrolig forhold til Turbo. Han var alltid blid, ikke humørsyk som for eksempel Munterlina eller Yme kunne være. Aldri la han ørene tilbake og viste at han var misfornøyd - han var rett og slett en mønsterhest, som elsket livet enten det var hard trening med roadcart, ridning i skogen, eller i løp på travbanen. Turbo ble rett og slett vår alles maskot!

Selv om Tom Erland var eieren til Turbo, skulle det gå en stund før han kunne kjøre han i løp. Men Tom Erland var med og trente han hjemme på gården. Men den faste treningen var det Trine Lise som sto for. Derfor fikk både Trine Lise og Tom Erland et spesielt og nært forhold til Turbo.

Når vi dro på travløp likte Turbo seg. Når vi gjorde i stand hestehengeren hjemme var han alltid ivrig med å komme seg innpå, og ventet på at vi skulle dra. I påselingsboksen sto han som en engel, og ventet alltid tålmodig til det var hans tur til å få på seg vognen og komme seg ut i banen. For Turbo var travløpene et høydepunkt - da merket vi hvor ivrig han ble, og det var liksom som at han elsket å vise seg frem der han løp med hode høyt hevet og var stolt som en hane. Når Turbo først hadde fått teten gjorde han alt han kunne for å holde de andre bak seg. Derfor vant han da også veldig mange løp i sin korte karriere. Trine Lise kjørte 8. løp, inklusive lokalkjøringer, og seiret i 7. og hadde 1. annen. Tom Erland kjørte 7. løp, derav 2. tredjeplasser som beste plassering. Siste løpet Tom Erland og Turbo kjørte sammen var på Klosterskogen Travbane den 29. Oktober 2005.

Lørdag den 5. November skulle Turbo kjørt løp på Jarlsberg Travbane. Men dagen før løpet hadde ikke Turbo spist opp maten sin, og vi lurte på hvorfor. Han virket ikke så glad som han pleide, og vi mistenkte at han hadde magetrøbbel. Vi så også at han ikke hadde gjort fra seg. Derfor ringte Monica dyrlegen, og snakket med venner i hestemiljøet om saken. Alle mente at det er om å gjøre å holde Turbo i gang, slik at magen får i gang systemet igjen. Det gjorde vi, men når klokken var 23 på fredags kvelden, fikk vi dyrlegen til å komme. Han sjekket hjerterytme og tannkjøttet, og gav han sprøyter. Dyrlegen mente det ikke var noe vits i å gi annen behandling der og da. Men dagen etter var han ikke noe bedre form, så vi snakket igjen med dyrlege, denne gangen en annen. Fikk time senere på dagen og reiste med han til Jarlsberg ved fire-tiden lørdag kveld. Når Turbo ankom dyrlegen var magen hans blåst opp, og tilstanden var ikke bra - tydelig at han på dette tidspunktet ikke hadde det godt. Dyrlegen helte på en parafinblanding i et forsøk på å løse opp, og sjekket magelyder, han lyttet ikke på hjertet eller noen andre former for helsesjekk. Vi fikk beskjed om å ta med Turbo hjem og gå med han hele tiden slik at stoffet skulle virke. Det gjorde vi. Gikk en halvtime av gangen, med ti minutters hvile mellom hver gang. Men tilstanden ble bare verre og verre, så ved halv fire tiden natt til søndag skjønte vi hvor det bar, og tilkalte dyrlege på nytt. Han kom og sjekket Turbo, og fant raskt ut at her var det ikke noe mer å gjøre - livet sto desverre ikke til å redde. Vi kunne forsøke å ta han med til dyrehospitalet på Bjerke, men han ville antakelig vis ikke klart den lange tyren. Vi valgte da å avlive ham med en gang. Klokken var da 04:15 den 6. November 2005.

I skrivende stund har det gått 8 dager siden Turbo døde, og vi har kommet oss over det verste sjokket. Det er alltid slik at når noen blir borte så rår tankene bare rundt det triste som skjer der og da, men med tiden dukker de gode minnene opp litt etter litt. Og på de nesten to årene Turbo var hos oss ble det masse gode minner. Ikke bare fordi han var en så staselig kar og flink traver, men rett og slett fordi han var den han var - Snill og god dagen lang, og alltid i godt humør.

Hilsen alle oss på Bjurebakken
Munterlina, Ulvestad Makk, Lightening, Thabasco, Icora Inka
Tom Erland, Trine Lise, Linda Jeanette, Monica og Roar

Takk Natasa!

Slik vil han for alltid være hos oss!