ICORA INKA

   Personlige data
 
  Født:  24. 04.2004  Sted:  Rakkestad  Far:  Meadow Road

Rekord:

 

 Type:

 Varmblods

 Mor:

 Spice Girl

  Eier:  Roar og Monica Fevang Kusk 1:  
Trener:  Monica Fevang Kusk 2:  
Triumfer:  
   
Se flere bilder her...
   Kort om meg selv
Jeg er ei rolig og veldig tålmodig varmblodshoppe. Jeg kom til Andebu den 19. Februar fra Undrumsdal hvor min tidligere eier Eli Cora Myrseth bor. Målet er å bli en flink traver for eierne mine, men det fordrer jo at de er flinke med meg, og at helsen holder.
15.10.2005:
JEG SKAL SELGES.... UHU...!
Monica og Roar har så mye å gjøre, og de sier at de ikke har tid til å trene meg så mye som de burde. Derfor har de sagt at de vil selge meg til noen skikkelige hestefolk som kan håndtere meg på en bra måte, og trene meg opp til å bli en skikkelig god traver. Egentlig vil jeg ikke flytte herfra, for jeg har det så fint her på gården. Alle vennene mine bor jo her også, selv om det bare er småtasser, så er de vennene mine. Håper de ikke får solgt meg, men med min gode stamme, flotte gemytt og eksteriør, så blir jeg nok solgt ganske fort tenker jeg....!
Prisen? Ja da får du ringe Monica på 928 55050, eller sende henne en e-post til adressen monica@fevang.as så får du vel et svar på det spørsmålet.

26.03.2005:
Nå har jeg bodd her i litt over en måned, og på Bjurebakken har jeg det veldig fint. I luftegården har jeg gått sammen med neste alle de andre hestene. Når jeg første gang var på besøk i August 2004 så var jeg den minste hesten, men allerede nå er jeg like høy som Ulvestad Makk og Yme. Men siden jeg er yngst så må jeg jo underrette meg alle de andre, selv de to pygmeene Jikas Turbo Star og Dexter. I dag har Monica satt meg, Yme, Ulvestad Makk og Munterlina i samme luftegård. Tror nok hun var spent på hvordan det skulle gå, men det går kjempefint. Jeg har til og med fått meg egen bodyguard - og det er Yme som passer på meg hele tiden, og prøver de andre å prate med meg er han der med en gang for å passe på. Han er som er far for meg akkurat nå.

I dag har jeg også hatt på meg sal og bissel for første gang. Salen var grei å ha på, men fysj så ekkelt det bisselet var. Roar stappa det inn i munnen min, og jeg som trodde det var mat han kom med. Dårlig gjort egentlig. Hele tiden mens jeg hadde det i munnen prøvde jeg å ta det ut med tungen, men det satt helt fast. Sånn gikk jeg et kvarter og jeg gikk tur med Roar på tunet. Og han raringen driver med mye rart. Han har holdt på i flere uker med å prøve å skremme meg med bæreposer, presenninger og andre snåle saker, og han hamrer og slår i trebiter og gjør mye teite ting for å skremme meg. Til å begynne med var jeg litt skvetten, men nå har jeg etter hvert vendt meg til alle disse rare tingene han har for seg. Jeg har jo et kaldt hode og nå har jeg trenet på å tåle litt forskjellig typer bråk.


19.02.2005:
I dag kom jeg til Andebu.


 
   Hva skjer á...
 
   
 MINE  TRAVLØP